Opplæringsløp
Det er ulike opplæringsløp. Utgangspunktet er at aller har rett til fire år opplæring etter fullført grunnskole (Ungdomsrett). Denne retten gir rett til fleire modellar for fleksibelt løp der ulik del av opplæringa skjer i bedrift.
Lærling
Lærling er en yrkesutøvar som inngår lovfestet lærekontrakt i et lærefag med ein godkjent arbeidsgiver. Vanlegvis går opplæringa over to år i bedrift etter først to års skulegang i videregående skole, men det er varianter av ordninga.
I alle fag er det mulig (dersom bedrift og lærling ynskjer det) at all opplæring skjer etter fastlagt plan i ei bedrift. Opplæringen skal forberede lærlingen på fag/sveineprøve i faget. Lærlinger som skal gå opp til fagprøve skal normalt ha bestått alle fellesfag i tillegg til yrkesteori. Dette må bedrift tilrettelegge for også der hele eller større del av opplæring foregår i bedrift. Normalt så vil fire år læretid i
Lærling (opp til 4 år i bedrift) med krav til bestått teori fører frem til fag/svennebrev.
Bestått eksamen fellesfag (lik for alle yrkesfag):
Engelsk (VG1 )
Matte (VG1)
Naturfag (VG1)
Norsk (VG2)
Samfunnslære (VG2)
Lærekandidat (opp til 4 år i bedrift)
Lærekandidatordningen er mykje lik lærlingordninga. Ein lærekandidat er ein yrkesutøver som inngår lovfestet opplæringskontrakt i et lærefag med en godkjent arbeidsgiver. Det kan være sammensatt av to år skule og deretter to år som lærekandidat ute i bedrift, eller opp til fire år i bedrift. Lærekandidat får tilpassa opplæringsplanen ut fra den enkelte sine evner. Etter endt opplæring går lærekandidaten opp til praktisk prøve som kan gi eit kompetansebevis. Ordningen er fleksibel og ein kan også seinere bygge på til fullt fagbrev om ynskeleg.
Læreplanen blir individuelt tilpassa og kan innehalde alt eller ein begrensa del av fagområdet og yrkesteorien.